LUS- samtale med elev på 2.trinnet.
Jeg avtalte med eleven på morgenen at hun skulle lese for meg i lesestunden samme dag. Hun skulle da ha med en bok som hun har lest og som hun likte. Dette gjør vi for å ivareta elevenes lesemotivasjon. Som Tønnessen sier er det stor forskjell på å bli pålagt å lese en bok i forhold til å lese en bok som en selv har fått velge (Tønnessen 2007)
Som jeg skrev i Bloggpost 3, var jeg før samtalen usikker på elevens LUS-nivå. Jeg satte nivå 10-11 i LUS-protokollen før samtalen. Jeg vil videre gjengi notatene mine som jeg gjorde underveis og etter LUS- samtalen. (punktene er hentet fra et registreringsskjema vi har laget på skolen min).
Avkoding: Eleven har automatisert høyfrekvente ord som: det, er, du, en, på, og , ikke. Ord som: tryllekula, papegøye, stakkars leser hun sakte men med alle lydene på plass. Hun hopper ikke over eller gjetter endinger i ord. Eleven lyderer ord som: gylne, skimre (ord som er ukjente for eleven?). Eleven er noe usikker på b-d, jeg registrerte ombytting to ganger i lesingen.
Innholdsforståelse: eleven kan i korte trekk gjenfortelle fra innholdet i det hun leste. Hun trenger imidlertid en del tilleggsspørsmål fra meg for å kunne hente fram viktige opplysninger i teksten (som at moren ble forhekset fordi hun kjeftet så mye på sønnen sin). Eleven støtter seg en del til bildene i boka både når hun leser og skal fortelle hva som skjedde i fortellingen.
Kroppsspråk under lesingen: Eleven sitter rolig på stolen, med boka på pulten foran seg. Bruker fingeren noen steder for å følge linjene i boka.
Dette mestrer eleven nå: Eleven bruker alle de strategier som forekommer i normal voksenlesning, og hun kan veksle mellom ulike strategier. Hun kan tyde nye ord ved hjelp av ord hun kjenner fra før.
Eleven kan ta en eller flere bokstaver til hjelp og bruker bokstavens lyd som støtte i sin lesning.
Eleven kan lese bøker med flere linjer på sidene, og med bilder som ikke nødvendigvis støtter alt innholdet i teksten. Hun leser langsomt, ett ord om gangen og hun bruker fremdeles mye energi når hun leser.
Hun er opptatt av innholdet i lesingen, og leser derfor sakte for å få med seg alle ordene.
Lesevaner: Eleven sier hun leser hver dag, noe også lesekortet hennes bekrefter. Hun liker å lese, og leser gjerne på senga når hun har lagt seg. Hun liker best å lese bøker som den hun leser nå, og liker ikke å lese tegneserier. Hun liker høytlesing, særlig de bøkene vi leser nå på skolen om Annie og Jack (en ”Leseløve”bok). Når hun leser selv foretrekker hun å lese høyt for seg selv.
Lus-nivå: 11
Mål for eleven videre: Øke forståelsen av tekstinnholdet
Øke lesehastigheten.
Lese flere ord sammenhengende (3-4 ord) før det stopper opp.
Bedre flyt i lesingen.
Utnytte informasjon som ligger i bøkene i form av bilder og overskrifter.
Oppsummering: Eleven trenger mye lesetrening fremover. Hun bør lese i bøker som er på hennes nivå, slik som bøkene i serien i ”Lesepirater”. Innimellom vil jeg gi henne enklere bøker for å oppøve lesehastigheten, som bøkene lesebøkene i ”Gullhøj” seien. Her får hun øvd på mer repeterende lesing, og innholdet er enklere og krever ikke like mye energi.
Hun kan øve seg på å fortelle fra innholdet, både for å forberede lesingen ved fortelle hva hun tror teksten vil handle om, og for å oppsummere innholdet etter lesingen. Dette vil vi øve på på skolen når hun leser for meg.
Etter LUS-samtalen:
Det er tid for kontaktsamtaler, og LUS-resultatene blir utgangspunkt for samtalene. Her får foreldrene en skriftlig oversikt over hva eleven nå mestrer i lesingen, mål videre og hva de kan jobbe med hjemme.
Slik vil tipsene til arbeid hjemme med lesingen se ut for denne eleven:
- Det er viktig og nødvendig at dere fortsetter å lese høyt for eleven.
- Hun bør lese bøker med tekst og bilde slik at hun kan støtte seg noe til bildene for at teksten skal gi mening.
- Hun trenger støtte ved å ha noen ved siden av seg når hun leser.
- Eleven vil ha behov for å lese høyt også for seg selv.
- Det er viktig at dere velger bøker som ikke er for vanskelige, dette kan skape motstand mot det å lese.
- I denne perioden er det lurt å finne bøker som hun synes er morsomme, noe som gjør det verdt å anstrenge seg. I denne fasen av leseutviklingen er det lett å gi opp.


Så spennende å lese en detaljert framstilling av en LUS- samtale. :-) Et nyttig supplement for oss som bare har lest ”Den nye LUS-boken”, uten å prøve LUS-verktøyet ut i egen skolehverdag.
SvarSlettInteressant å se hvilke stikkord du fokuserer på når du skal kartlegge LUS-punktet. Du nevner et registreringsskjema dere har utarbeid på egen skole. Får inntrykk av at det er en god støtte under lusingen. Er det et skjema der dere har systematisert det som står under hvert punkt i LUS-boka, eller har dere skrevet stikkord der ut fra avklaringsbehovet som etterhvert har kommet fram i kollegiet? (For å minske muligheten for ”synsing” - noe du skrev litt om i en tidligere bloggpost.)
Synes det virker som en styrke ved dette verktøyet at man skriftliggjør mål for eleven videre, og også tips til hjemmet. Når du snakker med hjemmet bruker du sikkert tid på å forklare hvorfor akkurat disse tipsene kommer nå, og også konkretiserer punktene litt? Tenker for eksempel på at det gjerne kan virke litt rart for noen foreldre at barnet kanskje får tilbakefall til overgeneralisering av lydering. Kjenner forresten foreldrene til hvordan de enkelt kan sjekke en boks vanskegrad med den såkalte knyttnevetesten? Jeg legger merke til at du henter element fra neste LUS-punkt (12) når du skisserer mål for eleven videre, for å støtte elevens leseutvikling i fortsettelsen. Flott for elevene å ha noe konkret å strekke seg etter. :-) Systematikk og kontinuitet i leseopplæringen blir framholdt som svært viktig av flere leseforskere (for eksempel Anmarkrud (2007) i boka ”Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis”, side 249).
Det høres nyttig ut at denne eleven i fortsettelsen ikke bare skal trene på å avkode rett sammen med deg, men også øve på muntlig å foregripe boka og senere oppsummere boka muntlig. Her ligger store muligheter for å øve opp evnen til å lese mellom linjene/ tolke og reflektere, og å øve seg på å overvåke egen lesing. Jeg synes det står mye nyttig om dette i Roe(2008) i boka ”Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen”, blant annet avsnittene om ”Overvåke lesingen” og ”Stille spørsmål”, side 92ff. Veiledningsheftet til Lesesenterets ”LESELOS” har et eget kapittel om metakognisjon. Kan det være aktuelt å kikke på i denne forbindelsen?
Jeg gleder meg til å høre mer!:-)
Jeg synes måten du praktiserer lusinga - eller LUS- samtalen på, virker både grundig og gjennomtenkt og ivaretar alle aspektene av lesing. Ut fra det, blir ditt spørsmål om det er for mye synsing rundt lusinga, avkreftet, tenker jeg. Det du gjør er å kartlegge og sytematisere elevens mestring i lesinga på flere måter og sammenholde med teori rundt lesing. Slik kommer du fram til en konklusjon med klare råd til eleven på det nivået hun er, også begrunnet i teori. Du er meget tydelig i beskrivelsen av hva du har observert hos eleven. At to lærere kan komme fram til ulikt LUS-nivå, beror kanskje heller på at de er ulikt erfarne og dyktige i å observere og beskrive det de ser? Eller hva tror du, som har holdt på med dette i flere år? Er det bare gradsforskjeller mellom lærernes vurdering eller milevidt? Jeg ser hvor flott det er at du har en vel begrunnet oppfatning av elevens lesing og kan begrunne og gi konkrete råd til foreldrene om hvordan de kan følge opp eleven. Det savner jeg på min skole, hvor vi ikke har tatt i bruk noe verktøy enda.
SvarSlettHei Nina.
SvarSlettFørst vil jeg si takk for en særdeles grundig gjennomgang av en "virkelig" LUS-samtale. På min skole er vi i startgropa med å bruke dette verktøyet i leseopplæringa. Derfor var dette nyttig for meg. Jeg kunne ønsket at du åpnet bloggen din, slik at alle kunne lese den og se hvilke erfaringer du har gjort deg. Slik spres kunnskap.
Du viser en tydelighet og ikke minst grundighet i din samtale og vurdering av denne eleven.At du har satt opp de ulike punktene som fører deg gjennom samtalen på viser at du har erfaring og kunnskap om lesing.
Når det gjelder elevens videre arbeid hjemme, tror jeg det viktig som Kristin også kommenterer at eleven også får opplæring i lesestrategier for å øke forståelsen av tekstene. Anmarksrud har skrevet godt om dette i boka ”Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis”, side 221 og utover.
Jeg tror LUS kan være et godt verktøy for oss lærer for å unngå så mye synsing i vår streben etter å legge tilrette for god leseopplæring i hele skoleløpet.
Jeg gleder meg til skaffe meg noen erfaringer selv etter å ha prøvd ut LUS utover skoleåret.
Bjarne
Veldig hyggelig å lese at dere har fått noe nyttig om LUS ut av bloggen min:-)
SvarSlettTil Kristin: Foreldrene får som sagt med seg et skriv om hva eleven kan nå og hva han/ hun kan jobbe videre med både på skolen og hjemme. Dette gjennomgår vi på samtalen, og forklarer selvsagt mer enn det som står. Som for eksempel har vi hatt søsken på 3. og 6. trinn som har fått med seg samme skriv hjem(!)Dette gjelder LUS nivå 15. Dette er et nivå elevene kan være på i opp til tre år. Slik kan det faktisk hende at man befinner seg på nivå 15 fra 3. klassen til man kommer i 6. Dette kreves en forklaring til både elever og foreldre. (Selv om vi ALDRI bruker tall for det nivået eleven står på... Det mener vi er viktig på vår skole.)
Til Bjarne: Godt forslag å åpne bloggen, det skal jeg jammen prøve å få til. Jeg ønsket i utgangspunktet å lukke den for å anonymisere eleven jeg skulle bruke, men jeg ser at dette er uproblematisk i og med at beskrivelsen av eleven er anonym i seg selv. Bruk den gjerne på skolen din, morsomt det!
En lærerik blogg om LUS! Dine refleksjoner og erfaringer som bloggen din gjenspeiler, viser at du har brukt en god del tid på å bli en god LUS-lærer. Du skriver i en kommentar at oppstarten med LUS var frustrerende, og at det tar mye tid å sette seg inn i det. Er det ikke slik med mye annet vi møter for første gang? Først motstand fordi det er ukjent, og når man begynner å mestre det ”tekniske”, kan man konsentrere seg om det egentlige. Var det slik med deg og bloggingen også? Det kunne jeg tenkt meg å lese om i refleksjonsskrivet ditt
SvarSlettDu har valgt å problematisere LUS – særlig i denne bloggposten har du en interessant diskusjon om hva LUS er og ikke er. Dette kan du vurdere å ta med inn i refleksjonsskrivet og relatere til dine erfaringer fra det konkrete opplegget du har blogget om.
Du er en forbilledlig kommentator i egen blogg der du svarer konkret på spørsmål du får: se her!
Til slutt noen spørsmål som du kanskje vil kjenne igjen fra andre blogger, men det er viktige momenter å ta med seg inn i den siste bloggposten:
Hvordan vil du karakterisere din rolle som kommentator i dine medstudenters blogger?
Hva har du lagt vekt på når du har kommentert andres blogger?
Hvordan vil du beskrive din bloggpraksis i lys av teori om sammensatte tekster?
Hvordan har du brukt andre modaliteter (pekere, bilder etc.) enn skrift?