Bloggpost 4

LUS- samtale med elev på 2.trinnet.

Jeg avtalte med eleven på morgenen at hun skulle lese for meg i lesestunden samme dag. Hun skulle da ha med en bok som hun har lest og som hun likte. Dette gjør vi for å ivareta elevenes lesemotivasjon. Som Tønnessen sier er det stor forskjell på å bli pålagt å lese en bok i forhold til å lese en bok som en selv har fått velge (Tønnessen 2007)

Eleven valgte å lese ”Annabellas heksebok- og andre heksehistorier”, som er en bok fra serien ”Lesepirater”. Boka inneholder åtte små fortellinger. Skriften er ganske stor med illustrerende bilder på hver side. Eleven valgte å lese fortellingen: ”Den forheksede moren”.

Som jeg skrev i Bloggpost 3, var jeg før samtalen usikker på elevens LUS-nivå. Jeg satte nivå 10-11 i LUS-protokollen før samtalen. Jeg vil videre gjengi notatene mine som jeg gjorde underveis og etter LUS- samtalen. (punktene er hentet fra et registreringsskjema vi har laget på skolen min).

Avkoding: Eleven har automatisert høyfrekvente ord som: det, er, du, en, på, og , ikke. Ord som: tryllekula, papegøye, stakkars leser hun sakte men med alle lydene på plass. Hun hopper ikke over eller gjetter endinger i ord. Eleven lyderer ord som: gylne, skimre (ord som er ukjente for eleven?). Eleven er noe usikker på b-d, jeg registrerte ombytting to ganger i lesingen.

Innholdsforståelse: eleven kan i korte trekk gjenfortelle fra innholdet i det hun leste. Hun trenger imidlertid en del tilleggsspørsmål fra meg for å kunne hente fram viktige opplysninger i teksten (som at moren ble forhekset fordi hun kjeftet så mye på sønnen sin). Eleven støtter seg en del til bildene i boka både når hun leser og skal fortelle hva som skjedde i fortellingen.

Kroppsspråk under lesingen: Eleven sitter rolig på stolen, med boka på pulten foran seg. Bruker fingeren noen steder for å følge linjene i boka.

Dette mestrer eleven nå: Eleven bruker alle de strategier som forekommer i normal voksenlesning, og hun kan veksle mellom ulike strategier. Hun kan tyde nye ord ved hjelp av ord hun kjenner fra før.

Eleven kan ta en eller flere bokstaver til hjelp og bruker bokstavens lyd som støtte i sin lesning.

Eleven kan lese bøker med flere linjer på sidene, og med bilder som ikke nødvendigvis støtter alt innholdet i teksten. Hun leser langsomt, ett ord om gangen og hun bruker fremdeles mye energi når hun leser.

Hun er opptatt av innholdet i lesingen, og leser derfor sakte for å få med seg alle ordene.

Lesevaner: Eleven sier hun leser hver dag, noe også lesekortet hennes bekrefter. Hun liker å lese, og leser gjerne på senga når hun har lagt seg. Hun liker best å lese bøker som den hun leser nå, og liker ikke å lese tegneserier. Hun liker høytlesing, særlig de bøkene vi leser nå på skolen om Annie og Jack (en ”Leseløve”bok). Når hun leser selv foretrekker hun å lese høyt for seg selv.

Bok eleven leser nå: bøker i ”Lesepirater” og ”Lesestart” seriene, samt de enkleste Leseløvebøkene..

Lus-nivå: 11

Mål for eleven videre: Øke forståelsen av tekstinnholdet

Øke lesehastigheten.

Lese flere ord sammenhengende (3-4 ord) før det stopper opp.

Bedre flyt i lesingen.

Utnytte informasjon som ligger i bøkene i form av bilder og overskrifter.

Oppsummering: Eleven trenger mye lesetrening fremover. Hun bør lese i bøker som er på hennes nivå, slik som bøkene i serien i ”Lesepirater”. Innimellom vil jeg gi henne enklere bøker for å oppøve lesehastigheten, som bøkene lesebøkene i ”Gullhøj” seien. Her får hun øvd på mer repeterende lesing, og innholdet er enklere og krever ikke like mye energi.

Hun kan øve seg på å fortelle fra innholdet, både for å forberede lesingen ved fortelle hva hun tror teksten vil handle om, og for å oppsummere innholdet etter lesingen. Dette vil vi øve på på skolen når hun leser for meg.

Etter LUS-samtalen:

Det er tid for kontaktsamtaler, og LUS-resultatene blir utgangspunkt for samtalene. Her får foreldrene en skriftlig oversikt over hva eleven nå mestrer i lesingen, mål videre og hva de kan jobbe med hjemme.

Slik vil tipsene til arbeid hjemme med lesingen se ut for denne eleven:

• Det er viktig og nødvendig at dere fortsetter å lese høyt for eleven.
• Hun bør lese bøker med tekst og bilde slik at hun kan støtte seg noe til bildene for at teksten skal gi mening.
• Hun trenger støtte ved å ha noen ved siden av seg når hun leser.
• Eleven vil ha behov for å lese høyt også for seg selv.
• Det er viktig at dere velger bøker som ikke er for vanskelige, dette kan skape motstand mot det å lese.
• I denne perioden er det lurt å finne bøker som hun synes er morsomme, noe som gjør det verdt å anstrenge seg. I denne fasen av leseutviklingen er det lett å gi opp.

Bloggpost 3

Før LUS samtalen med elev på 2-trinn

På trinnet vårt har vi lesestund hver dag kl10.15-11.00. Denne tiden deler vi mellom individuell lesing og høytlesing av lærer. Elevene i min kontaktgruppe er delt på to storgrupper, og timeplan og rom gjør at jeg aldri har bare mine elever samlet. Lesestunden hver dag bruker jeg derfor til å plukke ut elevene for å lese med dem, slik at jeg tett kan følge med leseutviklingen deres. Jeg får lest med alle mine elever minst en gang i uken. Men dette er ikke det vi kaller en LUS samtale.

Den eleven jeg har valgt ut for å se nærmere på i forbindelse med lusing i bloggen, er ei jente i klassen min. Hun kom til skolen i 1.klasse uten å kunne lese, og med en bokstavkunnskap som omfattet 15 av de store bokstavene. Det tok imidlertid ikke lang tid før hun kunne lydere de fleste ordene, og på våren i 1.trinn leste hun uten store problemer bøkene i rosa serie fra Gullhøj med småbokstaver (se eksempel her). Nå på høsten i 2.trinn leser jenta bøker fra biblioteket i serien "Lesepirater" og "Lesestart".

Ved at jeg leser med mine elever ofte, og i tillegg har en del kjennskap til LUS, har jeg hele tiden LUS i bakhodet, også når jeg bare leser med elevene til vanlig. Jeg føler derfor at jeg har ganske god kjennskap til jentas leseferdighet og vil på bakgrunn av den kunnskapen, sette henne på LUS- kvalitet 10-11 før selve LUS- samtalen. Grunnen til at jeg setter henne på to nivåer før samtalen, er at jeg er litt usikker på om hun er en 11-leser ennå, eller om hun leser på nivå 10. Dette vil jeg se mer på under samtalen med henne. Det å tenke gjennom og sette eleven på et nivå før LUS samtalen, er i tråd med det Allard, Rudquist, Sundblad  (2006) sier man skal gjøre før lusingen starter, som jeg skrev i ”Bloggpost 2”.

LUS samtalen og hva jeg fant ut om jentas leseferdighet kommer i ”Bloggpost 4”. Følg medJ

Bloggpost 2: Det teoretiske grunnlaget for LUS

I denne bloggposten ønsker jeg å presentere det teoretiske grunnlaget til Leseutviklingsskjema- LUS. Jeg vil først å si noe om hvordan LUS oppsto, hva LUS er og ikke er, og hvordan vi bruker LUS. Til slutt vil jeg kort gjengi noe av den kritikken som er kommet mot LUS som kartleggingsverktøy i lesing.

Historikk

Birgitta Allard og Bo Sundblad, som er to av forfatterne av boka ”Den nye LUS-boken”, skriver på sin offisielle webside (www.bibo.se), at LUS ble utviklet i 1979-81 som et prosjekt finansiert av ”skoleöverstyrelsen” i Sverige. Bo Sundblad var en av leseforskerne som var med og utviklet LUS, i samarbeid med en gruppe lærere i Stockholm .LUS ble så tatt i bruk av skolene i Stockholm og videre spredt utover landet (bibo 2010).

Først i 2003 begynte man med systematisk utprøving av LUS her i Norge, da i fem Osloskoler. Arbeidet med utprøving og innføring av LUS var i utgangspunktet et ledd i en større satsning for å bedre elevenes leseferdighet og kvalitetssikre opplæringen. Med få unntak bruker alle grunnskolene i Oslo i dag LUS, i tillegg er også mange andre kommuner i landet i gang med kartlegging av lesing gjennom bruk av Leseutviklingsskjema (Allard, Rudquist, Sundblad  2006)

Hva er LUS?

Selve forkortelsen LUS står for LeseUtviklingsSkjema. Utformingen av skjemaet er basert på forskning om hvordan barn lærer å lese, og er delt inn i kvaliteter eller utviklingstrinn. Uavhengig av alder kan elevene plasseres inn i disse utviklingstrinnene, som er delt i 19 trinn, hvor trinn 18 er delt inn i tre nivåer (Allard, Rudquist, Sundblad  2006). En beskrivelse av kvalitetene finner du Her.

”LUS er et verktøy til hjelp for en kvalitativ vurdering av elevers leseutvikling og er metodeuavhengig.” (Allard, Rudquist, Sundblad  2006: 5). Den nye LUS boken beskriver LUS med følgende setninger:

• LUS beskriver en prosess som pågår.
• LUS er et verktøy for kvalitativ vurdering.
• LUS- vurderingen skal gjøres i en lesesituasjon som for eleven er den mest gunstige.
• Vurderingen skal bygge på det eleven velger å lese.
• LUS innebærer en systematisering og en videreutvikling av det som lærere er opptatt av til daglig – å merke seg elevenes utvikling.

LUS skal gjøre det enklere å tilrettelegge for tilpasset opplæring til den enkelte elev, siden kartleggingen gir et bilde av hvordan hver enkelt utvikler lesekompetanse ut fra den opplæringen som finner sted i alle fag (Allard, Rudquist, Sundblad  2006).

Når man arbeider med selve vurderingen av elevenes lesekompetanse og føring av resultatet inn i en vurderingsprotokoll (lus-protokoll) brukes begrepet lusing.

Hva LUS ikke er

Jeg har lyst til å ta med noen punkter om hva LUS ikke er. Dette gjør jeg for eventuelle lesere som ikke har kjennskap til LUS, men kanskje har noen forestillinger om hva det er. Men også for oss som bruker LUS i arbeidet med å kartlegge elevenes leseferdighet, kan det være en nyttig påminnelse å lese om hva LUS ikke har til hensikt å være/ gjøre.

• LUS sier ingenting om hva læreren skal gjøre for å følge opp elevens leseutvikling
• LUS er ikke en metodisk modell for leseopplæring

• LUS er ikke et diagnoseinstrument i vanlig forstand.
• LUS er ikke en ”linjal” eller en ”stige”, det vil si ikke en skala med ulike trinn der intervallene mellom skalaene er like lang 
• En skal ikke arrangere spesielle tiltak for diagnostisering.
• En skal ikke omgjøre punktene til testpunkter.
• LUS er heller ikke et treningsprogram.
• LUS inneholder ikke noen ferdig tiltakspakke.
• LUS skal ikke brukes til å utforske barns mangler, men heller se på det barnet faktisk mestrer.

(Allard, Rudquist, Sundblad  2006: 135)

Hvordan luser vi?

For å begynne med LUS kreves det

• At du har satt deg inn i de punktene som kan tenkes å være aktuelle i den gruppen/ de gruppene du arbeider med.
• At du har en protokoll der du kan føre inn observasjonene dine. Dato skal alltid føres inn.

Før lusingen: Start med protokollen foran deg og sett inn navn på de elevene du skal luse. Gå så gjennom elevene en etter en, og tenk gjennom hvor du tror at den eleven befinner seg i LUS. I denne fasen trenger du ikke å være sikker, dette er en foreløping vurdering ut i fra det du vet om elevens leseferdighet fra før. Skriv med blyant slik at det kan endres senere (Allard, Rudquist, Sundblad  2006).

Underveis: Så starter vi med LUS- samtalen. Her skal eleven ha en bok han/ hun har lest før. Innholdet i boka skal være kjent for eleven, og det kan gjerne være en bok eleven liker godt. Eleven leser fra boka hun/ han har med og forteller med egne ord fra bokas innhold. Læreren lytter, observerer, samtaler og stiller spørsmål til både innhold, lesevaner og lesemotivasjon. Viktig å huske at dette skal ikke være et avhør, men en samtale… Underveis i lusinga kan læreren notere seg hva eleven mestrer i lesingen. Dette kan gjøres på et blankt ark eller ved å skrive inn i ulike noteringsskjema eller rett inn i LUS- protokollen.

Etter lusingen: Noen velger å gjøre notater etter samtalen med eleven for at det ikke skal være et forstyrrende element under selve lusingen. En god måte å gjøre dette på kan være å ta video- eller lydopptak av lusingen, og i etterkant se/ høre gjennom opptaket og plassere eleven på riktig nivå. Dette er også et godt virkemiddel i opplæringen av lærerne som skal bruke LUS. Se på opptak av lusing sammen og diskuter frem til en felles forståelse av hvilken LUS- kvalitet eleven er på.

Når alle elevene dine er plassert inn i LUS- protokollen, kan du lage et stolpediagram av resultatene klassevis eller trinnvis. Slik får du en rask og god oversikt over situasjonen når det gjelder lesingen på trinnet (Allard, Rudquist, Sundblad  2006). Denne oversikten kan leveres til rektor, som har det overordnede ansvaret for å fordele (omfordele?) ressurser. Dette kan særlig være dersom LUS- protokollen viser store avvik ut fra det som er forventet leseferdighet på et trinn.

Kritikk mot LUS

Rune Andreassen, høgskolelektor, sier i bladet Utdanning at LUS har en svak forankring i leseforskning. Han savner mer og nyere forskning på at LUS faktisk virker og er et godt verktøy for å kartlegge elevenes leseferdigheter. Han mener i tillegg at LUS har for stor vekt på den analytiske måten å drive leseopplæring på. Fokuset blir på helordslesing, ikke på ordavkoding, noe som også er viktig for å oppnå funksjonell leseferdighet (Rune Andreassen 2008). Dette er også Anne- Kari Gudmundsen, lærer i Osloskolen(Gudmundsen 2009), enig i. Hun skriver i innlegget "Vi trenger en åpen debatt om LUS" at hun er kritisk til at LUS som kartlegging tillater en stor grad av tolkning i vurderingen av elevenes leseferdighet. Siden det nyeste av LUS- litteratur er samlet i en bok ”Den nye LUS boka”, stiller hun også spørsmålstegn ved hvorfor boka ikke sier noe om hvordan lærerne kan arbeide med de elevene som har dysleksi, og heller ikke har med kritiske betraktninger av arbeid med LUS, der hvor dette er prøvd ut. Erfaringene som kommer fram i siste kapittel i boka om : LUS i Osloskolen- erfaringer fra tre års arbeid med leseutviklingsskjema ”framstår mer som en hyllest enn en evaluering”, sier hun (Gudmundsen 2009).

Litteraturhenvisning

Allard, Birgitta, Rundquist, Margret, Sundblad, Bo (2006). Den nye LUS boken. Oslo. Cappelen.

Allard, Birgitta og Sundblad (2010). LesUtvecklingsschema. Hentet 20.10.2010: http://www.bibo.se/

Andreassen, Rune (2008). LUS a la Lundberg eller a la Allard. Utdanning 21. november 2008.

Utdanning 2009. Vi trenger en åpen debatt om LUS. Hentet 20.10.2010:

http://utdanningsnytt.no/templates/Search20____307.aspx?quicksearchquery=LUS

Oppgave 2- Kjenner vi "lusa" på gangen?

Nå er det tid for blogging, men hodet er tomt og ideene ”strøymer” ikke akkurat på… I utgangspunktet var jeg veldig opphengt i at oppgave to skulle være et leseprosjekt utprøvd på skolen/ klassen. Men skolen min har ikke noe spesifikt leseprosjekt denne høsten. Vi har riktignok planer om ulike prosjekter utover året, men de er bare på planleggingsstadiet. Hva skal jeg da skrive om? Jeg leste mine medstudenters blogger om det ene fantastiske opplegget etter det andre om å øke elevenes leselyst og interesse for lesing. Skulle virkelig ønske jeg var der!

Men skolen min har jo fokus på lesing, så noe må det da finnes å skrive om?! Akkurat nå står vi midt oppe i ”lusing”. Alle lærere skal ”luse” alle sine elever før kontaktsamtalene nå i høst. Kanskje kan jeg skrive om hvordan jeg ”kjenner lusa på gangen”? Etter litt fram og tilbake, sendte jeg melding til Ruth, som heldigvis ga klarsignal for LUS som tema for oppgave to.

Men først litt historie om LUS på på Singsaker:

I forbindelse med at lesing ble et satsningsområde på skolen vår, kom også behovet for et felles redskap for kartlegging av leseferdigheten. Så i 2008 innførte vi LUS som et kartleggingsverktøy på skolen. Forventningene var store til at vi endelig skulle få et redskap som ville hjelpe oss til å kartlegge elevene leseferdighet og ikke minst gi oss hjelp til hvordan vi skal legge bedre til rette for elevene slik at de kommer seg videre i utviklingen av leseferdigheten. Alle lærerne ble sendt å kurs, og en prosjektgruppe fikk delta på LUS- nettverk sammen med andre skoler som var på samme ståsted. Den nye LUS boken ble kjøpt inn til samtlige lærere, og vi leste, ”lusa”, filma, tok lydopptak og diskuterte lesenivå.

Men det å starte med LUS var ikke så enkelt som vi først hadde trodd. Så mye ”synsing”! Noen mente en elev var på nivå 10, mens en annen mente eleven helt sikkert var på nivå 12. Blir dette riktig når meningen tross alt er å kartlegge leseferdigheten til elevene? Bør ikke kartlegging være et objektivt redskap, som er enkelt å bruke og ikke innebærer objektive meninger og ”synsinger”?

Min problemstilling blir nettopp dette:

Er LUS et godt kartleggingsverktøy i lesing?