Denne fagteksten hadde to mål for min del: skrive en fagtekst om LUS og lære å bruke verktøyet blogg. I utgangspunktet var jeg veldig spent på hvordan selve verktøyet blogg ville fungere for min del. Jeg er vant til å bruke data i mange ulike sammenhenger, men dette var helt nytt for meg. Bortsett fra at jeg hadde lest et par blogger tidligere, hadde jeg ingen erfaring. Jeg så det som en utfordring, kanskje mest på den tekniske siden i forhold til å bruke alle de muligheten blogg faktisk innebar. Og hvordan skulle man formulere seg i bloggen? Den skulle tross alt være en fagtekst, men "blogg-fagspråket" og "fagtekst-språket" har i utgangspunktet to veldig ulike måter å uttrykke seg på... Jeg har nok i min fagtekst brukt et språk som tilhører fagtekstsjangeren. Vanskelig å slippe seg løs og bruke bloggen som det den i utgangspunktet var ment som, nemlig et uformelt kommunikasjonsmiddel. Når jeg i tillegg velger å skrive i Word, for så å klippe og lime, kan jeg vel si at jeg har brukt bloggen mest for å gi fagteksten min en annerledes og ny form i stedet for å levere inn nok et Word-dokument.
Jeg kan med hånden på hjertet si at det å skrive en fagtekst som en blogg har vært spennende å lære, men samtidig svært tidkrevende! Tror aldri jeg har brukt så mye tid på en oppgave før. En bloggpost tok jo en hel dag å skrive når man samtidig skulle lære å bruke verktøyet, med pekere, sette inn bilder, bruk av ”drop box” osv. (De som er virkelig "stor-bloggere" må bruke utrolig mye tid på dette?!) Jeg har prøvd å sette inn både pekere og bilder i bloggen min, men kunne sikkert brukt mer av dette for å få en mer interessant blogg med mer blikkfang. Jeg slet litt med tekniske problemer, men jeg prøvde imidlertid å sette inn ting som var relevant for bloggen min, som kunne fremheve meningsaspektet ved det jeg skrev. Det var derfor et bevisst valg å la teksten ”snakke” for seg selv, og la være å bruke flere modaliteter enn nødvendig. Men lærerikt og morsomt var det å finne ut av alt dette, og mye av det har jeg brukt videreJ
Jobben med å følge med på og skrive kommentarer i bloggen til de på gruppa mi, kom i tillegg til fokus på egen blogg. Dette synes jeg var en vel så stor utfordring som det å skrive min egen blogg. Her la jeg vekt på at kommentarene skulle være konstruktive og inneholde refleksjoner og spørsmål til innholdet, samt henvisninger til nyttig litteratur de kunne bruke videre i sine blogger. Et eksempel på dette ser dere her i Bjarnes blogg. Jeg føler at jeg har vært ganske aktiv som kommentator i mine medstudenters blogger og ganske tidlig ute med kommentarene, noe som var en fordel. Det å være den siste på gruppa til å kommentere en bloggpost var vanskelig. Da var alle ”de gode” poengene tatt… Samtidig var akkurat dette kanskje det beste med bloggingen som arbeidsmetode, nemlig muligheten for å kommunisere og reflektere med de andre på gruppa (og evt andre som leser bloggen) underveis. Bloggen framstår som et godt middel for å svare på spørsmål, ta opp de andres refleksjoner og spinne videre på disse umiddelbart. Alt det man gjør blir synlig, noe jeg i denne sammenhengen opplevde som positivt, og hjalp meg i videreutviklingen av bloggen min. Jeg kan med hånden på hjertet si at det å skrive en fagtekst som en blogg har vært spennende å lære, men samtidig svært tidkrevende! Tror aldri jeg har brukt så mye tid på en oppgave før. En bloggpost tok jo en hel dag å skrive når man samtidig skulle lære å bruke verktøyet, med pekere, sette inn bilder, bruk av ”drop box” osv. (De som er virkelig "stor-bloggere" må bruke utrolig mye tid på dette?!) Jeg har prøvd å sette inn både pekere og bilder i bloggen min, men kunne sikkert brukt mer av dette for å få en mer interessant blogg med mer blikkfang. Jeg slet litt med tekniske problemer, men jeg prøvde imidlertid å sette inn ting som var relevant for bloggen min, som kunne fremheve meningsaspektet ved det jeg skrev. Det var derfor et bevisst valg å la teksten ”snakke” for seg selv, og la være å bruke flere modaliteter enn nødvendig. Men lærerikt og morsomt var det å finne ut av alt dette, og mye av det har jeg brukt videreJ
Når det gjelder bruken av teori inn i denne oppgaven, var det en liten utfordring. Det finnes ikke mye teori om LUS annet enn ”Den nye LUS boka”. Jeg fant noen artikler på nett som omhandlet kritikk mot LUS, som jeg henviste til i bloggpost 2. Siden jeg skulle beskrive en faktisk LUS- samtale, synes jeg det var vanskelig å flette inn mer og annen teori enn LUS-boka. Men jeg ser at jeg kunne ha brukt mer teori om den generelle leseutviklingen, koblet opp mot det jeg fant i min LUS-samtale.
